Taekwondo – Historie
Historie
Taekwondo er en 5000 år gammel selvforsvarsgren som i de senere år har blitt svært populær og utbredt over hele verden. Idretten ble fra 2000 en olympisk gren. Taekwondo består av flere ulike øvelser, bl.a. kamp, knusing/brekking og poomsae (mønster/grunnteknikker). Les mer ved å klikke på linkene nedenfor.
Historien om selvforsvar
Taekwondo og Korea
World Taekwondo (WT) og Kukkiwon
Historien om selvforsvar
Historien om selvforsvar er også historien om mennesket. Fordi forsvaret ble utviklet for å overleve da mennesket mistet sin rene og sannferdige væren. Til alle tider har mennesket vært forskjellige fra hverandre, også i begynnelsen før vi bredde oss utover hele verden var vi forskjellige. Det som skilte oss var evnen til å bruke våre kunnskaper og erfaringer til å skape et bedre liv for de som var våre nærmeste. De andre menneskeflokkene så hva vi fant ut og ville ha det samme, altså ble de misunnelige og hevngjerrige. Og vi var ikke stort bedre, fordi vi holdt den nye kunnskapen for oss selv og ble egoistiske. Alle de dårlige egenskapene til de tidlige menneskene har siden fulgt oss gjennom de tusener av år frem til vår tid.
I tillegg har alltid mennesket vært svakere enn dyrene, fysisk sett. I stedet for muskler måtte vi bruke vår hjerne til å tenke ut en måte å forsvare oss på. Vi måtte finne en måte som alltid var tilgjengelig, og hva var vel mer naturlig enn å bruke de våpen som kroppen vår var utstyrt med?
Menneskene var ikke bare svake fysisk. På grunn av alle de dårlige egenskapene som hadde utviklet seg, hadde også mennesket mistet troen på seg selv. Dermed ble vi redde for mørket, dyrene, naturens fenomener og alle folkeslag som var forskjellige fra oss selv. Vi trengte noe å tro på som var alt det mennesket ikke var, nemlig rent, godt og ekte.
Slik begynte religionene å spre seg blant menneskene. Målet med troen var å bli så lik som det vi trodde på, fordi slik som det beskyttet oss, slik kunne vi også beskytte andre og oss selv.
De gamle religionene var ikke enkle å beherske. For skulle man forandre seg kunne man ikke få hjelp av andre, man måtte klare det selv. For å oppnå dette måtte man kjenne seg selv innenfra og ut. Altså måtte man tenke over sine handlinger, årsaken til dem og finne svar på om det var riktig eller galt. Gjennom meditasjon kom man i kontakt med sitt eget innerste. Men å nå så langt krevde mye øvelse, tålmodighet, konsentrasjon og viljestyrke.
I Østen fant man ut at ved å gjøre bestemte øvelser kunne man lettere finne veien til seg selv. Men dette var avanserte øvelser som ikke kunne utføres av den vanlige mann eller kvinne. Dermed trengte man noe som kunne trene opp munkene til å nå det fysiske nivået som var nødvendig for å lære de “store sannheter”. Det falt da naturlig å begynne med øvelser som alle visste hva var, nemlig selvforsvar. Slik utviklet de primitive overlevelsesmetodene seg til å bli et verktøy som kunne føre menneskene tilbake til deres opprinnelige sannferdige vesen.
Kanskje var det også slik at siden vi alle blir født under et dyretegn, hadde vi også elementer av dette dyrets natur i oss. De gamle lærde studerte enkelte dyrs måte å angripe og forsvare seg på, fordi disse var menneskene overlegne i styrke og kraft. De menneskene som tilhørte dette dyretegnet ville kanskje hurtigere nå et høyt nivå, hvis de lærte øvelsene som tilhørte sitt dyretegn. På denne måten kunne de raskere innvies i de store hemmeligheter.
Etterhvert som munkene vandret rundt til forskjellige sivilisasjoner med andre tradisjoner og kulturer, måtte øvelsene også tilpasses menneskene i disse områdene. På denne måten oppsto de forskjellige kampkunstene.
Fjellfolk måtte ha dype stillinger for å holde tyngdepunktet lavt. Man kunne ikke forflytte seg så raskt fra disse stillingene så arm- og benteknikkene de forsvarte seg med måtte være kraftige og drepende i det øyeblikk de ble utført. Sirkulære bevegelser var også utbredt her slik at man utnyttet angriperens energi og forflytning uten å miste sin egen balanse.
De som levde på slettene derimot, var ikke så avhengig av et lavt tyngdepunkt og her utviklet det seg raske og lineære kampkunster. Til slutt hadde man alle slags kombinasjoner av raske og sterke, lave og høye teknikker som i dag kjennetegner den enkelte kampkunst.
Men felles for alle, både da og nå, er at elevene først lærer de helt grunnleggende tingene, før de avanserer og utvikler seg både mentalt og fysisk. Når man så kommer tilstrekkelig langt i kunnskap om teknikkene, vil man oppdage at alle de forskjellige kampkunstene egentlig har samme formål.
Før kampkunstene kom hit til den vestlige verden var det alltid en ganske sterk undertone av filosofi i måten å praktisere arten på. Man kan si at kunsten gjenspeilet det samfunnet den var i. Men da den kom til oss i vår industrialiserte og materialistiske levemåte, forsvant dette elementet av tradisjon og kultur. Vi omformet kampkunsten til å bli en kampsport hvor det ikke gjaldt å utvikle seg selv og sitt sinn, men å bli bedre enn sin sidemann. På denne måten dyrker vi frem bare det synlige i kunsten, mens det viktigste, det skjulte, blir undertrykt og til tider glemt.
Vi ønsker at dere som elever skal bli gode i kampkunsten taekwondo, men samtidig også bli gode mennesker. I den tradisjonelle kunsten som vi trener ligger alle elementer tilgjengelig for elevene gjennom instruktørene. Men elevene må selv finne ut av hva som passer dem best, og allikevel ha tilfredstillende kunnskap om helheten i taekwondo.
Taekwondo og Korea
Taekwondo og Korea har vært uadskillinge elementer opp igjennom århundrene som har gått siden legenden Tangun grunnla det første koreanske rike Choson (2333–1122 f.Kr.). I 1122 f.Kr. falt det gamle Shang-dynastiet i Kina og den nye keiseren løslot en minister ved navn Kaja og 5000 av hans menn. Disse dro over den gule flod og inn i Korea og reiste et nytt rike i Choson. Kaja-dynastiet endte da kong Kijun lot en rømt løytnant fra et opprør i Kina tjenestegjøre for seg. Wiman, som denne løynanten het, klarte å overmanne hovedstaden og tvang kong Kijun på flukt. Wiman-perioden varte bare til 109 f.Kr., da de ble hærtatt av Kina.
På hvilken måtte de tre kongedømmer klarte å løsrive seg fra den kinesiske okkupasjonen er noe usikkert, men av de tre var det lille Silla (57 f.Kr. – 668 e.Kr.) som ble opprettet først. Allerede på denne tiden må de ha kjent til kunsten å forsvare seg ettersom de klarte å bevare riket så lenge. De to andre rikene Koguryo (37 f.Kr. – 668 e.Kr.) og Baekje (18 f.Kr. – 660 e.Kr.) har også rike kulturarver. Flere veggmalerier og gjenstander fra forskjellige gravsteder og templer viser kjempende menn.
Kulturlivet i Silla-riket blomstret og de fleste av de utenlandske munkene som studerte i Kina kom fra Silla. Her ligger også muligheten for at de lærte seg mer avansert kampkunst enn den de hadde i hjemlandet, og som de så tok med seg tilbake og underviste befolkningen i. Grunnen til at disse tidlige årene av kampsportenes dannelse er ukjent er at alle var i erobringskriger med hverandre. Dermed ble templer, skatter og viktige dokumenter ødelagt. Kong Chinhung kom til makten i Silla i år 540 og erobret i tiden som fulgte store landområder.
For å forsvare disse nye områdene og holde opprørstrangen i folket nede, innkalte han den store buddistiske presten Won Kwang Bopsa og befalte ham å utvikle et kampsysten som var i harmoni med naturens lover. Dette systemet ble kalt Hwa Rang Do. Det var bare unge menn fra de beste familiene som fikk trene i denne gruppen. I tillegg ble de også undervist i ridning, bueskyting, dans og religion. Disse unge menn ble den drivende kraft i forsvaret av lille Silla og var alliert med Kina da alle de tre rikene ble samlet til ett, Stor-Silla (668–935 e.Kr.).
Disse krigsmennene levde etter en sterk æreskodeks, som to av HwaRangene fikk fra munken Won Kwang Bopsa:
1. Lojalitet mot sitt land.
2. Lojalitet mot sine foreldre.
3. Troskap og broderskap mellom venner.
4. Mot til å aldri flykte fra fienden.
5. Dømmekraft til aldri å ta et liv unødvendig.
Det gamle navnet Koryo er det navnet dagens Korea er avledet av. Koryo-dynastiet eksisterte i over 400 år (935–1392 e.Kr.) og ble holdt sammen av de sterke Hwa Rang gruppene. Under hele denne tiden utviklet kulturen og kampkunstene seg, og hele befolkningen var velutdannet i en eller annen form for selvforsvar, hwa rang do, soobak do, kwonbaek.
I 1392 reiste general Sung Kye Yi seg mot det gamle kongedømmet og veltet Koryo-riket og grunnla Yi-dynastiet (1392–1910). Kong Yi ville ikke lenger la religionen være ledende i landet og innførte konfucianismen. Dette betydde en sterk tilbakegang for buddistene og krigerne i det gamle Koryo. Yi-dynastiet la vekt på kunst som musikk, poesi og dans. Templer ble ødelagt og skattene konfiskert eller solgt.
Til slutt var det bare to hovedretninger igjen av buddistisk tro. De overlevende hwarangs og krigere søkte tilflukt i de gjenværende templene og i fjellområdene langt fra folk. Her ble kunstene bevart, vidreutviklet og overlevert i generasjoner helt frem til vår tid.
Under den japanske okkupasjonen fra 1905 til 1945 ble de koreanske kampkunstene ytterligere undertrykt. Samtidig prøvde japanerne å la karate få innpass i Korea. Men det koreanske folk var viljesterkt og trente heller de gamle artene i det skjulte.
Under 2. verdenskrig valgte Japan feil side og ble en av de tapende partene sammen med Tyskland. De måtte trekke seg ut og Korea ble på nytt okkupert av andre makter, denne gang av USSR og USA. Men nå fikk kampkunstene lov til å utvikle seg videre og kunnskapen spredde seg over hele den koreanske halvøy. Korea-krigen, som varte i tre år 1945–48, førte til at Korea ble delt i to.
Nord-Korea ble en strengt lukket kommunistisk stat, mens Sør-Korea fikk følge med i den vestlige utvikling. Den sporten vi i dag kjenner som taekwondo hadde mange forskjellige navn i denne perioden: Kong soo, Hwarang do og Tae Kyon var noen av dem. For å rette på dette og få et offesielt navn møttes alle stormestre 11. april 1955, og gav sporten navnet Tae Kwon. Men dette dekket ikke hele innholdet, så på neste stormøte den 3. september 1959 ble det endelige navnet taekwondo valget og dette gav et bedre uttrykk for kampkunsten og dens filosofi.
World Taekwondo (WT) og Kukkiwon
I de kommende årene vokste interessen for taekwondo enormt, koreanske mestere reiste ut fra Korea på 60-tallet og gav resten av verden smaken på denne kampkunsten. I Korea ble den nasjonalsporten, akkurat som ski her hjemme. På grunn av den sterke veksten ble det opprettet svært mange skoler eller “kwan”. Disse hadde alle sine egne oppfatninger om hvordan filosofi og sporten skulle utøves. For å få et samlende senter hvor kunsten kunne utvikles i riktig retning bygde man Kukkiwon og bygget ble innviet 30. november 1972.
Det første VM i TKD ble avviklet 25.–28. mai 1973. Dette var bare begynnelsen til TKDs popularitet over hele verden. De 19 deltagerlandene bestemte seg for å opprette et verdensomspennende forbund som skulle ha ansvaret for alle utøvere i alle land. Den 28. mai 1973 ble dermed World Taekwondo startet. Administrasjonen ble lokalisert til Kukkiwon i Koreas hovedstad Seoul. President for forbundet er den nåsittende presidenten Dr. Kim Un Yuong.
For å få slutt på den økende konkurransen og uenighet mellom “kwan”ene, besluttet Korean TKD Federation å stryke de fleste av disse skolene. De siste 20 årene med hardt arbeid har vært av svært stor betydning for TKD. En rekke mesterskap ble avholdt i Asia, for å teste ferdigheten til utøverne. Alle var store sportslige suksesser. 5. oktober 1975 ble WT medlem av GAISF, General Assembly of the international Sports Federation. Året etter ble den godkjent som internasjonal militæridrettsgren.
En av de største anerkjennelsene taekwondo kunne få, fikk den i 1980, ved å bli tatt opp som medlem av IOC, International Olympic Comittee. Da sommerolympiaden 1988 ble avholdt i Seuol, Korea, var TKD prøvegren under mesterskapet. Også under sommer-OL i Barcelona 1992 var TKD med som demonstrasjonsgren. Men den aller største ære opplevde WT da den under den 103. IOC-seksjonen i Paris, Frankrike ble tatt opp som en godkjent olympisk sportsgren.
Dette vil si at taekwondo var representert for første gang under OL 2000 i Sydney, Australia som en fullverdig olympisk idrettsgren. Som øverste ledd i taekwondo har Kukkiwon den høyeste myndighet til å godkjenne og utdanne sortbelter, instruktører og kampdommere. Alle sortbelter fra hele verden er registrert her.
